Your stories
Welcome, this part of the hope project is called "your stories". Here you can submit your own story anonymously and if you choose it will be posted here. You can write about anything from your mental health struggles and feelings, bullying, school stress, something traumatic that happened to you etc. This is a way to talk about something that you are too scared to tell anyone. You can also read other peoples story's because maybe you will relate and wont feel so alone. Whatever your story is we are here to listen and it matters. Please press the link to be taken to where you can submit your story.
Jeg har lidd av psykiske problemer i omtrent 3 år og slitt med selvskading og selvmordstanker mesteparten av den tiden. en dag i fjor hadde jeg akkurat fått nok, og jeg hadde helt gitt opp og mistet håpet om at noe skulle bli bedre, den kvelden gjorde jeg et forsøk på livet mitt som deretter havnet på sykehus med behov for behandling. For alle som vurderer å ta livet sitt, gi livet en sjanse til, jeg vet at ting er ufattelig tøft for deg akkurat nå, men ting kan bli bedre med tiden og riktig hjelp. du betyr noe, du er sterk og verden er et bedre sted med deg i den. fortsett å kjempe <3
Jeg har slitt med mental helse i årevis, det har vært det vanskeligste jeg har måttet gjennomgå fordi jeg følte meg så alene selv når folk prøvde å hjelpe meg. Jeg føler at jeg har mistet meg selv fullstendig det siste året, og jeg er deprimert og engstelig hele tiden, eller jeg føler meg følelsesløs og det er enda verre. Jeg har hatt mange selvmordsforsøk, og jeg har også vært innlagt på sykehus. Jeg har støtte fra familie og venner, og så mye de prøver kan de ikke hjelpe. Selvmordstankene mine ble så mye sterkere og å fortsette hver dag føles som om jeg løper et maraton. Det blir bedre, det er bare vanskelig. Jeg vet at jeg kommer til å bli glad en dag, det er bare så vanskelig å vente på det. Hvis du sliter, fortsett å fly xxx
Hei, dette er min historie. Som barn hadde jeg vanskelig for å vokse opp, jeg ble fortalt at jeg ikke kunne gjøre mange ting, og de trodde aldri jeg kunne. Jeg har ryggmargsbrokk. Ryggmargsbrokk er en diagnose stilt av leger mens du var i livmoren eller så snart du ble født eller det sa de da jeg var barn, men nå kan du bli diagnostisert senere i livet. Jeg ble diagnostisert da jeg fylte to, de fortalte moren min at det ikke var noe galt med meg, men det var det. Det har vært vanskelig å vokse opp gjennom å bli dømt offentlig til å bli mobbet på skolen til å bli behandlet helt annerledes, og det er ikke rettferdig. Folk anser meg som heldig fordi det er andre som har det mye verre enn meg, og det vet jeg. Jeg anses som heldig sammenlignet med dem fordi jeg er i stand til å gå, jeg er i stand til å leve livet mitt og jeg er veldig mett for det. Vi skal ikke behandles annerledes. Siden jeg fortsatt går på ungdomsskolen er kampen ikke over ennå, men du må fortsette. Jeg skal nå gullet under regnbuen 🌈 Det er min historie
De siste 3 eller 4 årene har jeg jobbet med dårlig mental helse, jeg har gått til forskjellige organisasjoner for terapi. Jeg slet med selvmordstanker og ville vurdere å handle på dem på daglig basis. Jeg ville skade meg selv, og det var dager hvor jeg ikke ønsket å gjøre annet enn å ligge i sengen borte fra verden. Men etter en stund med terapi, for å forstå hvordan jeg følte, ble jeg bedre. Sprekker kan ikke gro helt, men jeg vet at jeg er mye lykkeligere enn før, alt fordi jeg håpet og jobbet hardt for å være der jeg er i dag. Det er lys i enden av en tunnel, og når du innser at du ikke er alene, er det ditt første skritt i riktig retning.
Jeg har prøvd å avslutte livet 7 ganger, sist gang jeg var på sykehus en god stund. Jeg tenker fortsatt på å gjøre det igjen, men så husker jeg alle menneskene jeg ville etterlatt, og jeg kan ikke gjøre det mot dem. Folk sier det vil bli bedre, men jeg vet at det vil ta mye tid å komme dit, men jeg vet at jeg kan gjøre dette. DU HAR DETTE JEG TROR PÅ DEG!
Jeg har slitt med min psykiske helse siden jeg var 12 år, er nå snart 30 og har en diagnoseliste. Akkurat nå er hvert sekund av hver dag en kamp. men jeg vet at jeg har overlevd 18 år med dette, så å gi opp nå ville kastet alt dette. Jeg vil bare at det skal bli bedre. Jeg er lei av å kjempe. Jeg har hatt perioder med lykke, så jeg vet at det kommer tilbake En dag, men det er så vanskelig å fokusere på det når ting blir så mørkt.
historien min begynte da jeg var 10 år gammel da jeg ble seksuelt misbrukt av en av mine brødre venner, det skjedde ved flere anledninger og traff meg egentlig ikke før jeg var 14 eller 15. Jeg begynte å bli veldig engstelig og på kanten også som lider av depressive episoder. i løpet av den tiden begynte jeg å skade meg selv som en måte å takle det på. det var da jeg var 16 da jeg begynte å oppleve selvmordstanker som konsumerte tankene mine hele tiden. Jeg er for tiden 17 og kjemper fortsatt med tankene mine, selvmordstanker og tanken på tilbakefall. Jeg håper til alle som leser dette at du har det bra og at du holder deg sterk. du er så verdsatt. du er så verdig. og jeg elsker deg så mye det er min historie x